Den 23. april tok hundretusenvis av studenter og universitetsansatte til gatene for å demonstrere mot budsjettkuttene til offentlige universiteter i Argentina. Studentene stilte med bøker og paroler og fikk støtte av fagforeninger, sosiale bevegelser, menneskerettighetsinstanser og politiske partier. I følge den argentinske avisen Página12 var det rundt 800.000 personer som hadde samlet seg for å gå mot Plaza de Mayo i hovedstaden Buenos Aires. Disse protestene er blant de største siden Javier Milei ble president i desember 2023.
Den libertarianske presidenten Milei mener at statens rolle bør være begrenset til forsvaret av liv, frihet og eiendom. Han innførte derfor en såkalt «motorsag-politikk». Denne politikken har som formål å kutte statens rolle i alle sektorer som et svar på landets budsjettunderskudd. De offentlige universitetene ble dermed møtt med et budsjettkutt på hele 70%. Kuttene truer universitetenes drift samt lønnen til de ansatte.
Reaksjonen på nyhetene kom i form av protester flere steder i landet. I Buenos Aires samlet demonstrantene seg på Plaza de Mayo hvor det ble taler og opplesning av et felles dokument. Dokumentet var skrevet av nasjonale universiteters fagforening (Frente Sindical de Universidades Nacionales), det nasjonale universitetsrådet (Consejo Interuniversitario Nacional) og Argentinas universitetsforbund (Federación Universitaria Argentina). De skrev at de offentlige universitetene er en av drivkreftene til demokratiet, produksjonen og de sosiale båndene, og at de bør forsvares.
Etter demonstrasjonene fikk Universitetet i Buenos Aires (UBA) forhandlet frem et buddsjettilskudd fra regjeringen. Tilskuddet er nok til å unngå krisen, men ikke nok til at universitetet får dekket alle sine behov. Resten av universitetene mente at dette var diskriminerende og oppnådde nylig å fremforhandle et tilsvarende tilskudd. Det nasjonale universitetsrådet anser dette som en god start for å behandle problemene, men sier at det fremdeles er temaer som gjenstår.
Av de fem kravene har til nå, to blitt tatt tak i. Dette er universitetenes driftsutgifter og infrastrukturutgifter. De tre siste kravene er ennå uavklarte. Disse punktene er lønnsøkning til ansatte (lærere og andre), finansiering av stipender samt midler til forskning.
De nasjonale universitetenes fagforening avviste et tilbud fra regjeringen om et tilskudd på 9% siden de ikke anså det som tilstrekkelig. De har nå annonsert en 48-timers streik den 4. og 5. juni (slike tidsavgrensede streiker er vanlige i Argentina), for å protestere mot at halvparten av de ansatte på universitetene ennå havner under fattigdomsgrensen.